Jevn tilgang
Det viktigste for fuglene er å ha jevn tilgang til mat gjennom hele vinteren. Dersom maten tar slutt ett sted, søker fuglene til andre foringsplasser eller til naturlige matkilder. Mange fugler er veldig stasjonære om vinteren, og besøker gjerne samme fôringsplass hver dag dersom mattilgangen er god, mens noen arter dukker opp bare en gang iblant.

Variert foring
Dersom du vil trekke til deg mange forskjellige arter, bør du sørge for å ha variert fuglefôr. En annen ting som er viktig å tenke på, er at noen fugler kan spise hengende i en frøautomat, mens andre arter spiser på bakken. Ved å legge forholdene til rette for de ulike fuglene, kan man oppleve at et titalls forskjellige arter stikker innom bare på én dag. Ettersom ikke alle fuglene spiser det samme, er den aller viktigste tilpassingen man kan gjøre å fôre med forskjellig mat. Nederst i artikkelen finner du en oversikt over tilbudet i butikkene på Kyrksæterøra.

Fortyper
Solsikkefrø er en ”allrounder” som mange fugler setter stor pris på. Arter som grønnfink, dompap og spettmeis kan sette til livs store mengder frø i løpet av kort tid.

Såkalte villfuglblandinger med ulike frøtyper inneholder gjerne havre, som blant annet er meget populært hos gulspurv og gråspurv. Disse spiser aller helst fra bakken, så det kan lønne seg å strø frøblandingen direkte på bakken.

Meiseboller er en blanding av fett og frø, og som navnet tilsier er den aller mest populær hos meisene. Hvilke frø som er i meisebollene, og andelen av disse, varierer fra produsent til produsent. Dersom du forer med store meiseboller kan også flaggspetten komme og forsyne seg. Den henger i selve bollen og spiser, så de små meisebollene egner seg dårlig for flaggspetten.

Nøtteposer med usaltede jordnøtter fåes kjøpt i små poser, og er populært hos blant annet meiser og grønnsisik.

Havrenek hører gjerne julen til, men julekortmotivet med havrenek fulle av dompap er litt misvisende ettersom dompapen helst spiser solsikkefrø. De fleste fugleartene foretrekker faktisk solsikkefrø fremfor havrenek, men gulspurv og gråspurv kan sette pris på havrefrøene.

Ikke alle fuglene spiser frø, og da kan man fore med frukt eller bær. Overvintrende troster setter gjerne stor pris på en epleskrott.

Brødsmuler kan deles med småfuglene. Rødstrupe og gjerdesmett, som ikke spiser solsikkefrø og meiseboller, setter stor pris på brødsmuler.

Også kokte poteter og havregryn har av mange vært brukt med hell. Man kan også fryse ned rognebær om høsten og legge de frem om vinteren.

Ikke gi salt
Husk at fugler ikke skal ha salt eller saltet mat! Salt gjør at småfuglene dehydreres, og må bruke mye mer energi på å finne vann.

Rengjøring
Rengjøring av foringsplassen er viktig, slik at ikke ekskrementer blir liggende sammen med maten. Nå og da bryter det ut sykdom blant fuglene, noe blant annet grønnfink og gråsisik ser ut til å være sårbare for. Pass på å bruke hansker når du rengjør fôringsplassen.

Andre ting som er viktig å ta hensyn til på fôringsplassen, er at fuglene føler seg tryggere dersom det er busker eller trær i nærheten, slik at de kan gjemme seg hvis de blir skremt av rovfugler, katter eller mennesker. Foringsplassen bør også være plassert slik at ikke katter kan snike seg innpå uten å bli oppdaget.

Når man driver med fugleforing, vil man merke at det i milde og snøfrie perioder er mindre fugl på foringsplassen. Dette har sammenheng med at fuglene da lettere finner mat andre steder, og ikke er så avhengige av fôringsplassen din som de er når det er ti minusgrader og en halv meter snø. Det kan også være forskjell på hvilke arter som dukker opp i ulike perioder av vinteren, og under de forskjellige værtypene.

LOKALT UTVALG
I oktober/november sjekket jeg utvalget hos butikkene som selger fuglefrø på Kyrksæterøra, og det totale utvalget hos Bunnpris, Coop Prix, Europris, Innkjøpslaget, Kiwi og Rema 1000 er veldig bra. Få av butikkene selger nøyaktig samme vare fra samme leverandør, så her er det mye forskjellig å finne for den som ønsker å fore med variert mat.

NOF Hemne lokallag forholder seg upartisk overfor utsalgsstedene, og oversikten nedenfor sier derfor ikke noe om hvilken butikk som fører de enkelte fortypene/kvantaene. Priser er heller ikke beskrevet, men varierte faktisk veldig lite fra butikk til butikk. Det er derimot gjennomgående at større kvanta gir lavere kilos- og/eller stykkpris.

De ulike butikkene har gjerne ulike leverandører, noe som gjør at det finnes flere varianter av samme fortype, spesielt med tanke på meiseboller og frøblandinger.

NB: Utvalget i butikkene kan endre seg i løpet av sesongen. Listen nedenfor er basert på utvalget i butikkene da de ble besøkt i månedsskiftet oktober/november.

Solsikkefrø: Alle utsalgsstedene tilbyr poser og/eller sekker med solsikkefrø. Vanligst er poser med 1 kg og 2,5 kg, men også 4 kg og 25 kg ble funnet. I ettertid er 25-kilossekkene erstattet med sekker á 20 kg.

Etterspørselen etter solsikkeolje til næringsmiddelindustrien har økt nærmest eksplosivt, og har gjort at mange frøprodusenter har sluttet å dyrke fettrike frø til fugleforing, da det ligger mer fortjeneste i å dyrke oljerike frø. De oljerike frøene er som regel små og sorte, og egner seg dårligere til fugleforing enn de lyse og stripete. I et presset marked har nå noen av produsenter begynt å selge de oljerike frøene også som fuglefor. Her hos oss finner vi derimot stort sett solsikkefrø av god kvalitet, og innslag av oljerike frø ble funnet bare på én av butikkene, men da både i rene solsikkefrøposer og i frøblandingsposer.

Villfuglblanding: Dette er en fellesbetegnelse for frøblandinger til fugleforing, men innholdet i blandingene varierer fra produsent til produsent. Noen oppgir hvilke frøtyper det er i posen, andre ikke. Solsikkefrø, hirse, havre og hvete er blant de mest brukte frøtypene. Villfuglblanding ble funnet hos alle utsalgsstedene unntatt én, og posestørrelsen varierte en del (1 kg, 2 kg, 2,25 kg og 4 kg).

Meiseboller: Meiseboller inneholder hovedsaklig en blanding av ulike frø, som bindes sammen med fett. Frøtypene varierer en del fra produsent til produsent, og ikke alle produsentene oppgir innholdet. Blant de som oppgir innholdet finner vi disse ingrediensene: Valset hvete, hvetemel, solsikkefrø, olje, milokorn, nøtter, maismel, samt ulike typer talg og fett. Ett av produktene oppgir å inneholde E311 og E320 (antioksidanter som forlenger holdbarheten), mens ett annet oppgir å inneholde fargestoffet E170 (Kalsiumkarbonat).

Meiseboller kan deles inn etter tre ulike størrelser; små, middels og store. Små meiseboller ble funnet hos alle utsalgsstedene, i pakker med 6 stk. á 90 eller 100 gram. Én butikk førte i tillegg store poser med 25 stk. á 90 gram. Hos én butikk ble det funnet meiseboller av middels størrelse, 4 stk. á 250 gram. De store meisebollene som ble funnet var enten 480 eller 500 gram, og føres av fire av butikkene.

Fuglenøtter: Fuglenøtter er usaltede jordnøtter (peanøtter), og finnes i poser á 250 gram. Fire av butikkene fører fuglenøtter.

Annet: Hos to av utsalgsstedene ble det i tillegg funnet andre fortyper enn de fire hovedkategoriene ovenfor. Frø- og fettblandinger anbragt på andre måter enn den tradisjonelle meisebollen utgjør en stor del av disse. Det ble funnet hele og halve kokosnøtter, gjennomhullete trestammer og kjempekongler med slike frø- og fettblandinger, samt en kurv som i tillegg har innslag av bær. Det ble også funnet automater med bærpellets og med nøttepellets, samt jordnøttstenger med en blanding av jordnøtter, hvete og fett.

Prøv deg frem!
Alle oppfordres til å fore jevnt gjennom hele vinteren, og til å prøve seg frem litt med de ulike fortypene vi har i butikkene våre. Vil ikke fuglene "dine" ha maten du tilbyr, så kan du kanskje prøve en annen type? Det er jo fuglene selv som er ekspertene på hva som er bra fuglefor og ikke. Selv har jeg nå prøvd alle fortypene som selges på Kyrksæterøra. Ikke aller har blitt mottatt likt, men det er kun én av de som har blitt stående helt urørt - kanskje har ikke de "riktige" artene funnet frem til foret?

Fugleforing_hr
RIKT UTVALG: Bildet viser størsteparten av fugleforutvalget som finnes i butikkene på Kyrksæterøra.